Beklager, Sonja!
En topp OL-avslutning av Petter Northug jr., ikke fullt så bra av meg da jeg traff Dronningen etter løpet. - Hva synes Dronningen om Petter Northug juniors femmil? Ikke noe å si på det spørsmålet.
Dronning Sonja svarte at det hadde vært ulidelig spennende og at hun både hadde svettet og hatt frysninger på slutten. Det var da jeg, midt i egen glede over Petters prestasjon glemte meg.
- Men, DU var vel ikke i tvil om at Petter skulle greie det? Du sa jeg. Jeg går ut fra at Dronningen, som den sporty damen hun er bærer over med at tiltaleformen på en slik dag ble dus. Selv tvilte jeg ikke ett hundredel på at Petter skulle vinne da han fulgte Axel Teichmann opp den siste bakken. Det ble riktignok noen laange sekunder. Tyskeren var seig. Teichmanns langspurt satte Petter Northug jr. skikkelig på prøve.
Jeg møtte også sjefen for Olympiatoppen, Jarle Aambø, det var før femmila. Han ER jeg dus med! Jeg spurte om hva som hadde vært hans store øyeblikk under de olympiske leker, altså ikke den største prestasjonen.
- Det er ikke lett å plukke ut, men Ole Einar Bjørndalen, med det presset han hadde på seg på stafetten, inn til siste stående. Et enormt ansvar, men han viste han klasse. Det var skiskytterkongen.
Nå er det over, lekene. Norge fikk ni gull og totalt 23 medaljer. Jeg har på nært hold sett store idrettsprestasjoner, rent opplevelsesmessig tar jeg med meg tre store øyeblikk hjem. I urangert rekkefølge:
Marit Bjørgens første OL-gull. Dette hadde hun slitt lenge for. Det ble følelsesmessig sterkt. Det gjorde meg glad. Det var så fortjent. Den siste stående skytingen på stafetten. Ole Einar Bjørndalen avgjør om det blir gull til Norge. Mer fortettet spenning kan det ikke bli. En ønskeposisjon eller et helvete.
Petter Northug junior. Han sov seg fra gull på sprinten da russerne rykket fra første stavtak. På femmila så jeg en stor SKILØPER, som var våken i to timer og vel fem minutter.
Og mens jeg skriver dette utligner USA mot Canada i hockeyfinalen - 24 sekunder før slutt. Jeg må ha med meg dramaet!
PS: Jeg står fast ved at Aksel Lund Svindal sto for den beste norske prestasjonen i OL- gull i super-G, sølv i utfor og bronse i storslalåm.
Men her i Canada blir ingenting større enn å vinne hockeyfinalen i OL på golden goal - mot naboen USA!
Permalink
Del med andreUte av bobla
Whistler (TV2 Sporten): Jeg har det som Petter Northug jr. i OL, jeg lever i en boble. Jeg lever i min egen verden og har ingen følelse av andre OL-begivenheter enn de jeg skal rapportere fra, jeg vet faktisk knapt hva som ellers foregår. Jeg hører i forbifarten at Kramer er disket, curlinggutta er videre og Bøkko sprakk. Hver dag er jeg langt inn i den kanadiske villmarken på langrenn eller skiskyting, med ett unntak: Jeg var i alpinbakken da Aksel tok gull. Stort!
Dagene blir lange, vi kjøres altså i buss langt til skogs. For å billedgjøre dette så kanskje noen forstår at v i er i huttiheita: Tenk deg at du er i Oslo, du møter opp på Sognsvann, herfra går det buss til Kikut - her er det sikkerhetssjekk og bussbytte. Den nye bussferden varer i sju-åtte minutter. Da er vi midt-i-skogen hvor det er anlagt skiskytter- og langrennsstadion. Det hadde vel neppe skjedd i Nordmarka...
Etter løpene er det pressekonferanser, redigering, bussretur, med redigering, premieutdeling og enda mer redigering. Og kvelden rundes av her med at vi er med på direkten i God Morgen Norge og Nyhetskanalen, da er klokka her 22.00-2300. Med McDonalds rett over gata for der vi bor blir det altfor mange lettvint-løsninger i matveien.
Min boble-tilværelse er altså veldig snever med tanke på all annen idrett i OL som ikke skjer i skogen.
Men, jeg har altså vært ute av bobla mi, tirsdag kveld fikk jeg med meg de siste 13-14 minuttene av ishockeykampen Norge-Slovakia. Fantastisk. Jeg ble revet med av entusiasmen, seiersviljen og moralen i det norske laget. Ikke mye jeg fikk sett, Norge tapte, men jeg vil likevel ha det sagt: Norge var satans bra!
Torsdag kveld kan dere benke dere fast foran tv-skjermen, det blir mer gull. For dersom Norge i kvinnestafetten bare har et snev av samme "gutsen" som Norge i ishockey, blir det seier - og det skjer i min boble!
-Grattis, Ernst, nu har ni fått eran Zlatan!
Sa kollega Maud Berghagen i TV4 i Sverige, og dro på smilebåndet.
Er vår Petter Northug jr. langrennssportens Zlatan? Tjaa, likhetene er mange. 24-åringen har kommet som en gave fra oven til norsk langrenn. Ikke bare fordi han ofte går fortere enn konkurrentene, i en idrettsgren preget av det trauste, sindige og litt kjedelige. Men, her dukket det opp en trønder som er alt annet enn den "vanlige " langrennsløperen: Frisk, frittalende og med en selvtillit fullt på høyde med Sveriges fotballgeni. Det siste vi hørte før stafetten var følgende: - Målkameraet er det eneste som kan holde følge med meg i spurten!
Petter Northug jr. har det som broren til Aksel Lund Svindal, Simen, sa om gullvinneren i alpinbakken, en vinnerskalle. Og i tillegg skal langrenn for Petter være litt show, det skal være moro og det er topp underholdning, ikke bare når han rykker fra de andre, men like mye når Petter øser av sin humor. Han er artisten i langrennssirkuset, og det lar seg fint kombinere med å være verdens beste løper!
For oss som skal formidle hendelsene hjem er det aldri kjedelig med Petter Northug jr. på plass. Det er uforutsigbart og spennende.
Men. med sine friske uttalelser, blir han litt som svensken, elsket og hatet. Omtrent slik spennvidden i Ski-Petters eget vinnersinn er: Enten langt, langt nede eller så høyt oppe at begrepet fallhøyde ikke eksisterer. For i denne ende av skalaen ser det ikke ut til å være noen limit. Ski-Petter er ikke A-4. Derfor ble det sirkus da han for andre gang stakk av fra media her i OL. Ingen gjør det.
Det var rett etter at vi i media hadde tapt vår andre jaktstart mot Petter Northug jr. Han ville ikke snakke. Uansett hvem som ba ham om det. Tilbake sto en fortvilet landslagstrener. Morten Aa Djupvik, og måtte forklare seg. - Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, sa han. Morten minnet meg om en fortvilet tenåringspappa, med en villstyring av en 16-åring i huset, og dette vet jeg alt om, bare så det er sagt. Pappa John vet bedre: - La Petter være Petter, sier han.
Ordene ble mange og bokstavene store etter at Tause-Petter hadde forlatt skistadion. Selv Jarle Aambø, sjefen for Olympiatoppen, som har sendt Ski-Petter på vegne av Norge til OL, gjør det klart at slik opptreden vil han ikke ha. - Vi lærer alle etter hvert, sukker pappa, som nettopp er kommet til OL. Og som så smått antyder at Furte-Petter i ettertid selv ser at dette ikke var spesielt klokt. Og Privat-Petter forstår dette. Han er egentlig en reflektert og ydmyk 24-åring.
Men kanskje er det fordi familien har latt Petter få være Petter, på godt og vondt, at han fritt har fått leve ut sine følelser, som har gjort ham så god. For i skidress virker han utemmet.
Etter media-jaktstarten på Petter manglet det ikke på råd om hva som må til for å få skikk på Sutre-Petter. Men, det Ski-Petter, Sutre-Petter og Furte-Petter trenger er flere gode langrennsløpere. Mannfolk som gjennom resultater hadde utstrålt respekt for hverandre og da hadde den indre selvjustisen justert slike "sprell" som å stikke av fra media. Petter trenger ikke nye eller flere JA-mennesker rundt seg. De andre løperne jatter med, ledelsen det samme. Petter ER landslaget. Det er han som gjennom sine resultater og væremåte sørger for interessen, sponsoravtaler og uten Petter hadde ledelsen stått uten jobb. Petter Northug jr. er ikke noe produkt av landslagene i langrenn og derfor burde ledelsen for lengst ha stilt seg spørsmålet: Evner vi å få norsk herrelangrenn på fote igjen? Distanselaget i langrenn er distansert ! Inntil svaret kommer taler resultatene sitt språk. Og neste år er det VM på hjemmebane.
I kveld er det herrestafett og får vi der se langrennssportens Zlatan i fri dressur? Spørsmålet er om de andre på laget er gode nok. Av alle ting så er det været som kan redde situasjonen. Det er spådd mye nedbør. Det betyr at det nesten blir umulig å gå fra i tet på de klassiske etappene. Altså fordel Petter.
Er det noe han virkelig har gledet seg til så er det jobben som ankermann for stafettlaget på onsdag kveld. - Jeg vet at stafetten betyr mye for folk, og jeg får en følelse av at jeg skal ut og forsvare nasjonen, sa han da vi snakket mye sammen under treningsleiren i Sun Valley før OL. - Og æ glær mæ frøktelig, la han til.
Best av de beste
1
Er det så lett å ta medalje?
5
- Gråt du, Ernst?
3
Ikke alle kan være like kjepphøye som Petter Northug jr...
7
Øl, undertøy og Ahonen
1
Hvem blir OL-kongen?
24
Hvor er du, pappa?
3
